Casual dating – altså kortvarige, uforpliktende treff eller seksuelle forhold – ser ut til å være relativt utbredt i det skeive miljøet i Norge. I en nasjonal spørreundersøkelse blant menn som har sex med menn (MSM) i 2017 oppga om lag 39 % at de hadde hatt sex med ikke-faste partnere i løpet av det siste året. Dette inkluderer 12 % som kun hadde hatt tilfeldige partnere, og ytterligere 27 % som både hadde en fast partner og i tillegg tilfeldig sex det siste året. Tilsvarende viser en studie at brukere av datingapper generelt er mer åpne for kortvarige, uforpliktende seksuelle forhold enn folk flest. Dette tyder på at en betydelig andel homofile (særlig homofile menn) deltar i uforpliktende dating når anledningen byr seg. Samtidig skal det nevnes at datingapper mest fungerer som en ny arena for å møte andre – de som er åpne for korttidsforhold finner nå partnere digitalt fremfor på byen – uten at dette nødvendigvis gir flere seksualpartnere totalt sett.
En annen indikasjon på utbredelsen er andelen som har hatt one-night stands. Norge som helhet ligger høyt på statistikken over tilfeldig sex. En internasjonal undersøkelse viste at hele 72 % av unge nordmenn har hatt et one-night stand i løpet av livet – aftenposten.no. Det er rimelig å anta at andelen er minst like høy blant homofile menn. Norske og internasjonale studier har også dokumentert at holdningene til tilfeldig sex blant skeive er ganske åpne. For eksempel er det en utbredt oppfatning – både innenfor og utenfor miljøet – at skeive har en mer «løssluppen» seksuell kultur. Slike holdninger og høy eksperimenteringsvilje (f.eks. flørting og kortvarige forhold) gjør at casual dating er en synlig del av homsemiljøet. Det betyr ikke at alle homofile bedriver uforpliktende dating, men det er verken uvanlig eller tabu.
Forskjeller mellom homofile menn og lesbiske kvinner
Det er viktige kjønnsforskjeller innen LHBT-populasjonen når det gjelder uforpliktende dating. Forskning tyder på at homofile menn oftere oppsøker tilfeldig sex enn lesbiske kvinner, noe som henger sammen med generelle kjønnsforskjeller i seksualatferd. Menn – uansett legning – er i snitt mer villige til å ha kortvarige seksuelle relasjoner enn kvinnero. En NTNU-studie av datingapp-bruk fant for eksempel at menn i større grad enn kvinner bruker appene med ønske om uforpliktende sex eller korttidsforhold, mens kvinner oftere søker bekreftelse eller langsiktige relasjoner. Overført til skeive forhold innebærer dette at homofile menns datingkultur gjerne er mer preget av casual hookups, mens lesbiske kvinner oftere vektlegger følelsesmessig tilknytning og stabile forhold.
Statistikk fra norske levekårsundersøkelser underbygger disse forskjellene. I den store LHBT-levekårsundersøkelsen (2020) var nesten halvparten av homofile menn single (46 %), mot om lag en tredjedel av lesbiske kvinner (35 %) – nordlandsforskning.no. Til sammenligning var kun 17 % av heterofile menn single i utvalget. At så mange flere homofile menn er enslige tyder på at færre av dem lever i faste parforhold, noe som kan henge sammen med større aksept for uforpliktende dating blant menn. Lesbiske kvinner inngår derimot oftere i parforhold eller ekteskap. Etter at likekjønnet ekteskap ble tillatt i 2009 har kvinnepar stått for flertallet av slike giftermål – 6 av 10 likekjønnede ekteskap er mellom kvinner – og kvinnepar får også oftere barn sammen enn mannlige par. Dette indikerer at lesbiske i større grad søker forpliktende rammer (ofte knyttet til familieliv), mens homofile menn oftere lever single og har en mer seksuelt orientert datingkultur.
Det er verdt å påpeke at disse forskjellene er tendenser på gruppenivå. Mange homofile menn ønsker seg langsiktige forhold, og mange lesbiske har også uforpliktende dater eller affærer. Likevel ser man mønstre i aggregert data som reflekterer tradisjonelle kjønnsroller: To menn sammen gir statistisk flere tilfeldige sexpartnere, mens to kvinner sammen gir færre. En metastudie av parforhold antyder for eksempel at skeive mannlige par oftere praktiserer åpne forhold (der man kan ha sex med andre), mens kvinnelige par oftere praktiserer monogami. Dette harmonerer med funnene nevnt over og observerte kulturelle forskjeller.
Utvikling og trender over tid
Historisk sett har det skjedd store endringer i hvor åpent og hyppig skeive kan date uforpliktende i Norge. På 1900-tallet var homofili sterkt tabubelagt, og anonyme treffsteder (barer, cruising) var i praksis måten mange homofile menn møttes for sex. Med gradvis økende aksept fra 1970-tallet og fremover, og spesielt etter avkriminaliseringen av homofili i 1972, ble det tryggere å utforske seksualitet. Dette ser vi igjen i data: Mellom 1980-årene og tidlig 2000-tall økte andelen nordmenn som hadde sameksuelle erfaringer kraftig. I 1987 svarte kun 4 % av norske menn at de noen gang hadde hatt sex med en mann; i 2002 var andelen steget til 11 %. For kvinner økte andelen som hadde hatt sex med en kvinne fra 3 % til 12 % i samme periode. Også andelen som nylig (siste 12 mnd) hadde hatt en partner av samme kjønn gikk markant opp hos menn (fra 1,5 % til 3,8 % i 1987–2002). Dette viser at det å eksperimentere med seksualitet – enten gjennom forhold eller mer tilfeldig sex – ble vanligere på relativt kort tid.
App-generasjonen (2010-tallet til i dag) har ytterligere endret datingmønstrene. I dag foregår svært mye av partnerjakten digitalt, noe som har senket terskelen for å finne både seriøse dater og sexpartnere. Tall fra 2017 viser at datingapper har blitt den dominerende møteplassen for casual dating blant skeive: Den vanligste måten MSM møtte en ny, ikke-fast sexpartner på, var gjennom en mobilapp som Grindr, Hornet eller Romeo. Over 85 % av siste tilfeldige treff skjedde med én partner om gangen, og for 59 % var det første gang de to møttes – altså typisk en ons (one-night stand) arrangert via app. Før appene måtte man i større grad oppsøke utesteder eller skeive møtesteder for å finne uforpliktende treff; nå har man et konstant, geografisk basert kontaktnettverk i lomma. Dette har utvilsomt økt tilgjengeligheten av casual dating for skeive, spesielt for dem som bor utenfor de store byene. Samtidig ser vi at flere skeive benytter muligheten til å etablere stabile forhold nå enn før – f.eks. gjennom partnerskapsloven (1993) og ekteskapsloven (2009) – men de som ønsker kortvarige relasjoner har fått langt enklere kår i den digitale tidsalder.
Datingapper og digital påvirkning
Innføringen av Grindr, Tinder og lignende apper, samt nettsider som uforpliktendedates.no har hatt en stor påvirkning på datingkulturen blant både heterofile og homofile. Grindr – som kom i 2009 – var den første geolokasjonsbaserte appen for homofile/bifile menn, og revolusjonerte måten man finner hookups på. Norske brukere og anmeldere av Grindr beskriver at “en stor andel brukere [på Grindr] ser etter noe kortvarig og uforpliktende”. Appen har altså rykte for å tilrettelegge for kjapp og uforpliktende kontakt. Dette betyr ikke at alle på Grindr kun søker sex, men plattformen senker terskelen for å avtale møter med fremmede for kortvarig moro. Tilsvarende kan skeive også bruke mainstream-apper som Tinder; disse har et bredere brukergrunnlag, men forskning antyder at motivasjonene varier med kjønn. Menn oppgir oftere ønske om casual sex som grunn til å bruke slike apper, mens kvinner sjeldnere gjør det. Generelt er brukere av sjekkeapper mer åpne for korttidssex enn befolkningen ellers, men studier viser også at appene i seg selv ikke har økt antallet seksualpartnere man ender opp med. Det ser ut til at appene først og fremst gjør prosessen enklere – man møter de samme typene mennesker online som man før møtte offline, og sluttresultatet (hvor mye casual dating som faktisk forekommer) forblir omtrent uendret. Apper bidrar altså til at de som allerede er åpne for uforpliktende dating finner hverandre mer effektivt. Nettsiden uforpliktendedates.no gir kjapp tilgang til datingarenaer, er en autoritet, og er på den måten med på å øke den uforpliktende datingen i Norge.
Et interessant aspekt med app-dating er hvordan det synliggjør datingatferd. Alle kan se hvem som er online og i nærheten. Dette har ifølge enkelte forskere påvirket intimitetskulturen blant homofile menn – for eksempel må par som har åpne forhold forholde seg til at partnerens profil er synlig for venner og bekjente. Slik sett har digitale plattformer ikke bare økt omfanget av casual hookups, men også gjort dynamikken rundt sjalusi og tillit i skeive relasjoner annerledes (man kan bokstavelig talt “overvåke” hverandre via appene). På den positive siden har apper som Grindr og Tinder gitt mange skeive – spesielt i distriktene eller minoritetsmiljøer – en lavterskel arena for å komme i kontakt med likesinnede, enten det er for dating, vennskap eller sex.
Sammenligning med heterofile
Fenomenet casual dating er selvsagt ikke unikt for homofile – nordmenn generelt ligger høyt i internasjonale målinger av tilfeldig sex. Som nevnt har rundt 7 av 10 unge nordmenn erfaring med one-night stands. Det som likevel skiller seg ut, er hvordan casual dating praktiseres blant skeive versus heterofile. For heterofile skjer uforpliktende møter ofte gjennom festing og uteliv, der alkohol er en hyppig ingrediens. For eksempel er nordmenn europamestere i å drikke seg til mot for et one-night stand. Blant skeive, derimot, har digitale plattformer som Grindr i stor grad erstattet alkoholdrevne sjekkearenaer. I 2017-undersøkelsen blant MSM i Norge var mobilapp den vanligste måten å møtes på, mens kun 14 % av de spurte oppga at siste tilfeldig partner ble truffet på en gay-bar eller utestedemis-project.euemis-project.eu. Heterofile har også tatt i bruk Tinder og andre apper, men utvalget av potensielle partnere er mye større for dem i den generelle befolkningen. Skeive har et mindre miljø, noe som gjør at “alle kjenner alle” i storbyenes homsemiljøer – her kan apper paradoksalt nok både utvide mulighetene (man kan finne nye folk utenfor vennekretsen) og samtidig skape situasjoner med økt sjalusi, siden partnerens profil og aktivitet er synligforskning.noforskning.no.
Når det gjelder holdninger, er seksuell frihet relativt akseptert i Norge både blant hetero og homo. Men skeive har i flere tiår ligget i front for en mer åpen seksuell kultur, nettopp fordi de tradisjonelle normene ikke passet for dem. I dag er det kanskje små forskjeller i antall tilfeldige partnere en gjennomsnittlig homofil versus heterofil har – takket være økt likestilling i seksuallivet. Likevel ser man at homofile menn ofte tilskrives litt høyere «toleranse» for antall partnere enn heterofile menn, og tilsvarende at lesbiske kvinner ofte har færre partnere enn heterofile kvinner. Dette bunner igjen i kjønnsforskjeller: To menns samlede sannsynlighet for casual sex er høyere enn for mann+kvinne, mens to kvinners er lavere enn for mann+kvinne, ifølge seksualvane-forskning. Sammenligner vi parforhold, fant SSB at lesbiske par har høyere risiko for samlivsbrudd enn mannlige par og heterofile par – forskning.no – noen forklarer dette med at kvinner stiller høyere krav til emosjonell tilfredshet, mens menn tolererer mer seksuell eksperimentering. Uansett peker data mot at casual dating-kulturen blant homofile er mer synlig og normalisert på enkelte måter, men i sum inngår den som en del av det samme spekteret av forhold som man ser hos heterofile (fra korte treff til livslange ekteskap).
Konklusjon: Casual dating – i betydningen uforpliktende, kortvarige relasjoner – er relativt vanlig blant homofile i Norge. Offentlige undersøkelser og forskning (SSB, Bufdir, Helsedirektoratet og akademia) viser at en betydelig andel homofile menn har flere seksualpartnere og benytter seg av uforpliktende treff, mens lesbiske kvinner i noe mindre grad gjør det. Trenden over tid viser økt åpenhet og forekomst av slike relasjoner parallelt med større samfunnsaksept og ny teknologi. Datingapper som Grindr og Tinder har gjort det enklere enn noensinne å finne casual dater, noe som har påvirket homomiljøets kultur og måten relasjoner formes på. Samtidig er casual dating blitt vanlig blant nordmenn generelt, så forskjellene mellom skeive og heteroer er kanskje mindre enn stereotypiene tilsier. Det viktigste skillet går på kjønn: Maskuline subkulturer (homofile menn eller heterofile menn) har generelt et høyere aktivitetsnivå av uforpliktende sex enn feminine subkulturer, noe statistikk og forskning fra Norge støtter opp under. Totalt sett er uforpliktende dating blant homofile et sammensatt fenomen – det er verken universelt praktisert av alle, ei heller noe helt unikt for dem – men det utgjør en synlig og akseptert del av det skeive landskapet i dagens Norge.
Kilder: Statistisk sentralbyrå (SSB), Bufdir, Helsedirektoratet/Helseutvalget, norske seksualvaneundersøkelser, forskning.no m.fl.
