Det kan koste forholdet til familien å stå frem som homoseksuell i et muslimsk miljø.
Hvorfor har man så det travelt med å oppfordre folk til å stå frem, og gi dem et håp som i noen tilfeller ikke finnes? Er det ikke bedre å bli i skapet og holde på familien sin?
Slik skriver en ung kvinne med muslimsk bakgrunn etter hun for fire måneder siden fortalte moren sin at hun var kjæreste med den kvinnen moren trodde var venninnen hennes.
Mors reaksjon: Hvorfor har jeg født deg?
Man blir jo alltid oppfordret til å komme ut av skapet, og får alltid høre at foreldre dine alltid vil elske deg. Samtidig vil man ikke leve et dobbeltliv og skjule noe som gjør en lykkelig, sier kvinnen.
Derfor endte hun opp med å betro seg til moren sin, i den tro at de ville kunne snakke om det. Men moren svarer med å kaste ut datteren og si at de to aldri mer skal snakke sammen.
En annen kvinne forteller også om noe av det samme. Denne kvinnen har en iransk far og en malaysisk mor og har fått muslimsk oppdragelse. Faren hennes sendte henne på en ren jenteskole for å unngå at hun kom i kontakt med gutter. Det skulle vise seg å være en skjebnens ironi.
Da hun sto frem som lesbisk gjorde hun det i full offentlighet, slik at alle kunne se det, noe som gjorde faren hennes rasende og fikk moren hennes til å beklage seg over at hun noensinne hadde født henne.
- Min mors ord var: Hvorfor kom du ut av meg? forteller kvinnen.
De ordene var tøffe å få slengt etter seg.
- Det er slik at man sier at hun faktisk er moren min, det er hun som har brakt meg til verden, jeg har ikke valgt å være lesbisk, sier hun.
Tror at homoseksualitet smitter
Ifølge islam er det en synd å være homoseksuell og i farens hjemland Iran straffes homoseksualitet med dødsstraff. Kvinnen prøvde å søke inn i seg selv for å merke om gud virkelig hatet henne, fordi hun gjorde familien sin vondt.
Som mange andre tok hun seg selv i å tenke «Hvorfor kan jeg ikke bare være sammen med en mann, og være glad for det? Hvorfor kan jeg ikke bare være straight?»
- Foreldrene mine ville ikke snakke med meg mer, og jeg fikk ikke møte søsknene mine for jeg var jo skitten. Moren min hadde en idé at homoseksualitet smitter, slik at jeg kunne smitte søsknene mine. Så jeg mistet jo alt.
Ingen grunn til hastverk
Kvinnen angrer ikke på at hun sto frem som lesbisk selv om hun i dag ikke ser familien sin. For hun vil heller leve et liv med ubetinget kjærlighet enn ett med betinget. Men hun mener kanskje ikke at hun den gang kunne innse at de valgene hun traff var for alltid. Hun var ung og rebelsk, hun var presset og tenkte kortsiktig.
Hun råder derfor muslimer som går med tanker om å stå frem til å tenke seg godt om, det haster ikke, og til å spørre seg selv om de kan leve med konsekvensene. Å tenke nøye over hvordan man vil fortelle det til familien, og over konsekvensene. Konsekvensen er at man kan miste alt, sier hun.
Bare få tør å omme ut av skapet 100 prosent
Det er bare 10-20 prosent av de som står frem som er 100 prosent åpne omkring seksualiteten deres overfor familiene sine. Det er de aller færreste som føler de har mulighet for å være det. Det er derfor det er bare noen ganske få som velger å stå frem eller være hundre prosent åpne om seksualiteten sin overfor familien sin.
Så er jeg klar til den ultimate konsekvensen eller det som kunne være det verste for meg? I noen tilfeller kan det verste være at foreldrene sier at de ville ønske man aldri ble født eller ønsker at man aldri skal sees igjen.
